CSRD-lettelser: Fra rapporteringsbyrde til faktisk verdiskaping
Illustrasjon: ChatGPT
EU foreslår å lette på rapporteringskravene, men bærekraft står mer sentralt enn noensinne. Forslaget om forenklinger i CSRD gir næringslivet mulighet til å flytte fokus fra omfattende dokumentasjon til strategisk verdiskaping. Mens noen frykter at bærekraftsarbeidet vil stanse opp, mener andre at markedskreftene allerede har overtatt stafettpinnen. Smarte bedrifter vet at markedet belønner bærekraftige forretningsmodeller – uavhengig av hva myndighetene krever på papiret.
Når rapporteringsregimet får en realitetssjekk
“U-sving fra EU”
De nye forslagene innebærer blant annet at størrelseskriteriet for CSRD rapportering endres til 1000 ansatte kombinert med enten 50 millioner euro i omsetning eller 25 millioner euro i balansesum. Har selskapet ditt mindre enn 1000 ansatte kan du rapportere inn under en frivillig og forenklet standard. Dette vil kunne bety at rundt 80 prosent av virksomhetene i EU vil slippe rapporteringsplikten. I norske styrer og blant bærekraftssjefene høres hurrarop, samtidig som panikken brer seg hos de store konsulenthusene hvor CV-ene oppdateres flittig.
Det er noe ironisk over dagens situasjon. Bærekraft – dette konseptet som handler om langsiktig balanse mellom økonomisk vekst, miljøhensyn og sosial rettferdighet – ble gradvis redusert til et spørsmål om hvorvidt man kunne fylle ut de rette, enorme, excel-skjemaene. Draghi-rapporten som har bidratt til EUs kursendring, peker nettopp på at EUs konkurransekraft trues av overdreven regulering. Noen i Brussel må ha hatt en åpenbaring: Hva om bedrifter brukte tiden sin på faktisk omstilling i stedet for å rapportere om den? Mange har hevdet at fokus og rapportering drar oss i riktig retning. Jeg skal ikke motsi disse, men erfaringen min gjennom å ha møtt et stort antall styrer og team som jobber med dette de siste året er at fokuset har vært stort på rapporten, og mindre på faktisk handling.
Mario Draghi – tidligere president for Den europeiske sentralbanken sammen med Ursula von der Leyen, Europakommisjonens president.
Foto: EU
Hva med norske bedrifter?
For norske bedrifter er situasjonen fortsatt ikke helt avklart. Først skal EU godkjenne forslagene, deretter skal dette endres i norsk lov, men det er lite trolig at vi ender opp med strengere krav enn våre europeiske konkurrenter.
Fra rapportering til verdiskaping
Kjernen i saken er uansett enkel: Bærekraftig business har aldri vært synonymt med rapportering. Det handler om å skape økonomiske verdier samtidig som tar vare planeten og samfunnet. Sunn fornuft vil noen si.
De foreslåtte endringene gir næringslivet et pusterom. Ressurser som tidligere måtte brukes på rapportering kan nå potensielt kanaliseres til faktisk innovasjon og omstilling. Tenk om all den tiden som skulle gått med til å telle datapunkter i stedet brukes til å utvikle nye, bærekraftige forretningsmodeller?
Det er viktig å understreke at lettelsene i rapporteringskravene ikke betyr at bærekraft blir mindre viktig. Tvert imot – klimaendringer, ressursknapphet og sosiale utfordringer blir bare mer presserende. Forskjellen er at bedrifter nå kan fokusere mer på handling og mindre på dokumentasjon.
Mot en mer pragmatisk bærekraft
De foreslåtte endringene i CSRD – som trolig vil bli vedtatt i løpet av de neste 6-9 månedene – er en sjelden mulighet til å refokusere bærekraftsarbeidet. Fra å være et spørsmål om compliance kan det igjen bli et spørsmål om innovasjon, risikoreduksjon og verdiskaping.
For en ting er sikkert: De store utfordringene forsvinner ikke, selv om rapporteringsplikten gjør det. Spørsmålet er bare om vi bruker tiden vår på å rapportere om problemene eller på å løse dem.
La oss håpe at dette blir starten på en mer pragmatisk og handlingsorientert tilnærming til bærekraft i næringslivet – en tilnærming som faktisk skaper verdier og en mer bærekraftig fremtid.